Jeg har hatt en utrolig spennende helg! På Rognan av alle steder, siden forrige innlegg ble det til at jeg reiste med toget fredagskvelden, og planen var å treffe Ragnhild på lørdagen. Jeg hadde ikke snakket med henne på forhånd å ble ganske overasket da jeg ringte henne på morgenen. Jeg visste jo at det var ei 90 år gammel dame jeg skulle treffe – og hun hørtes på telefonen laaaangt yngre ut! Alt ordnet seg med besøket.
Det var utrolig spennende å høre om livet hennes, både at familien hadde vært gjennom både tuberkolose og krigen. Hun gikk først husmorsskolen før hun siden reiste til Oslo for å gå Kunst og Håndverksskolen. I den tiden hun bodde i hovedstaden sydde hun for mange mange kjente fjes, bare for å nevne noen; Wenche Foss og dronning Sonja. Etter tiden i Oslo reiste hun til England for å lære seg engelsk og etter et års tid bar det til Frankrike og Paris hvor hun fikk seg jobb hos Dior. Dette var rundt 1958 mener jeg å huske. Like etter Dior selv hadde gått bort og hennes nye sjef var selveste Yves Saint-Laurent. Jeg fikk se flere bilder fra denne tiden, både fra fester de hadde på motehuset og klær hun hadde tegnet. I tiden i Frankrike jobbet hun også for Per Spook, og hun viste meg flere plagg hun hadde sydd for han og bilder som var tatt i denne tiden. Ragnhild bodde totalt 40 år i Frankrike.
Bildet under viser en oversikt Ragnhild laget for å holde orden på klærne fra Dior i kolleksjonen fra 1959. Skisser og stofflapper. Det var utrolig kult å se. Klikk på bildet for å se det større!
Jeg fikk se både gamle og nye tegninger hun hadde gjort og det er utrolig imponerende hvor stødig og klar hun er på hånden selv i dag! Fremdeles tegner og syr hun hver dag!
Etter besøket inviterte jeg henne med på Quiltetreffet som samtidig foregikk på Rognan Hotell og det syns hun var utrolig spennende. Når hun ble oppspilt snakket hun til og med litt fransk. Det var kult at hun var så takknemlig for en dag litt utenom det vanlige og etter hun hadde gitt meg en klem før jeg dro sa hun; «Du må bare ta med deg litt stoff så kan vi sy noe flott!» Så jeg må nok ta meg turen tilbake til Rognan ganske snart! Men til slutt – For ei dame, og for et spennende liv!
Kjære Marthe.
Så spennende! Det minner meg om ei dame jeg møtte i Harstad. Hun hadde sydd hos Molstad i Oslo i yngre dager. hun også for Wenche Foss. Dama jeg møtte hette Adly Bergan og drev sammen med sin søster stoffbutikken Adly Bergan midt i Harstad by. Jeg kjøpte mye der da vi bodde i Harstad, men så flyttet jeg til Bodø. Da jeg bodde i Bærum var jeg innom butikken, som sang på siste verset for damene var da i åttiårene. Jeg ble invitert opp i leiligheten som lå i toppetasjen i bygget. Det var som et museum å komme til. Bordet sto dekket til hvert måltid, for det var ikke tid til å styre så mye med mat, forsto jeg. Det var søsteren som sto for husholdet og Adly selv styrte med butikken. Da damene døde, ble stoffsamlingen solgt til Teater 88 på Dverberg i Andøy. De har åpent hver lørdag og «medlemmer» kan handle der. Jeg har medlemsnr. 3 (Wenche Foss hadde nr. 1). Jeg var der på åpningen som var for noen år siden. Du aner ikke hvor mange spennende og gamle stoffer de har, for ikke å snakke om bånd og knapper. Reneste godtebutikken.
Hils muttern! Klem fra Gudrun